Naturlige reaksjoner
Når et barn i en familie blir innlagt på sykehus på grunn av en alvorlig ulykke eller plutselig sykdom er det liten tid til forberedelse på det som skal skje. Noen innleggelser kan være dramatiske og foreldre og søsken kan ha hatt sterke og skremmende sanseinntrykk.
Når akutt skade rammer ett av barna, kan foreldrene være ulykkelige, usikre, bekymret og noen kan også være sinte for det som har skjedd. Det finnes ingen regler for hvordan det er riktig eller normalt å reagere. Det er også forskjellig hos familiemedlemmene. Ulike familiemedlemmer kan være ulike steder i prosessen og ensomme på hvert sitt sted. Noen kan oppleve å føle seg helt ”tomme” eller bedøvet. Noen kan også oppleve sterke fysiske eller psykologiske reaksjoner. Det er også viktig å påpeke at det også er normalt å ikke ha sterke reaksjoner.
Søsken kan ofte vise de sammen reaksjonene som foreldrene. Allikevel kan deres reaksjoner ha flere kilder. Det ene er dets egen opplevelse av alvoret i situasjonen og hvilken mulighet de har til å oppfatte hva som har skjedd. En annen kilde er hvordan de opplever foreldrene. Dersom foreldrene er rolige og beroligende, smitter dette over på barnet. Det vil også en stressende og angstfull stemning gjøre.
Normale reaksjoner hos barn kan være
- Sinne og oppmerksomhetskrevende oppførsel, frykt og redsel, redsel for å bli atskilt fra de en er glad i (separasjonsangst)
- Søvnforstyrrelser/mareritt, tilbaketrukkethet og isolasjon, tristhet, lengsel eller savn, skyldfølelse og bebreidelse
- Lek knyttet til det inntrufne, mer barnslig atferd, vondt i magen/sykdom
- Plagsomme gjenopplevelser eller fantasier, opplevelse av urettferdighet, mindre energi, går inn i hjelperollen i familien
- Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
Selv om alle de nevnte reaksjonene er normale, kan det være nødvendig å kontakte fagpersonell dersom barnet skulle ha vedvarende reaksjoner på situasjonen, slik at det kan få hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser.
Bearbeiding
Etter akutte, kritiske hendelser er det viktig både for barn og voksne å bruke til å bearbeide det som har skjedd. Ved å gå gjennom det som skjedde i detalj i samtale med barna, og forklare hva som skjedde og hvorfor, får foreldre og søsken bedre grep om hendelsen. Når den blir mer virkelig og oversiktlig, er det faktisk lettere å få den på avstand. Gi barna omsorg, nærhet og tid slik at følelsene deres kan falle til ro.
Takk til Peter Lyby, Psykolog, Sunnaas Sykehus HF
