Eksekutiv dysfunksjon

Eksekutive funksjoner er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som har med vurdering og utføring av handlinger å gjøre.

Ordet eksekutiv kommer fra latin “executio”; utføre, fullføre. Nedsatte eksekutive funksjoner er blant de vanligste konsekvensene etter en hjerneskade.

Som i et orkester fungerer de eksekutive funksjonene som dirigenten for våre kognitive ferdigheter. Man kan si at de eksekutive funksjonene fungerer som overordnede kognitive operasjoner involvert i kontroll og styring av funksjoner på et lavere nivå. De eksekutive funksjonene styrer således andre kognitive funksjoner, vår atferd og til og med måten vi regulerer våre følelser.

De eksekutive funksjonene er av vesentlig betydning for vår daglige funksjon og er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp (pannelapp), og da spesielt de fremre områder (prefrontal cortex). Ved sykdom og/eller skade som rammer disse områdene av hjernen, kan barnets eksekutive funksjoner eller utviklingen av disse bli påvirket. Eksekutiv dysfunksjon kan også forekomme etter skade i andre deler av hjernen.

Det er flere kognitive funksjoner som kan bli påvirket ved eksekutiv dysfunksjon. Avhengig av hvor i hjernen skaden er, skadeomfang, og andre personlige og miljømessige faktorer sees forskjellige kombinasjoner av eksekutiv dysfunksjon. Her nevnes noen av de viktigste konsekvensene.

Eksekutiv dysfunksjon kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.
Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen.
Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.
Kortidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte. Dette er en del av hukommelsen som er sentral for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes i en samtale.

For råd ved hukommelsessvikt, se hjelpemidler og hukommelsessvikt.

De eksekutive funksjonene har en sterk sammenheng med hverandre, men de er ikke helt overlappende. Det betyr at man kan ha god kortidshukommelse, selv om den mentale fleksibiliteten er nedsatt.

Eksekutiv dysfunksjon kan få konsekvenser for barns læreevne og psykososiale tilpasning. Mange opplever vansker med å målrette atferd, og mange har svikttegn som miljøet ikke forstår. I tillegg er disse barna risikoutsatt for å utvikle psykiske lidelser og har ofte vansker med å inngå i sosiale relasjoner. Utviklingen av eksekutive funksjoner er nært knyttet til grunnleggende aspekter for mellommenneskelig samhandling, som for eksempel evnen til å lese og forstå sosiale signaler fra andre, evnen til å regulere egen adferd og følelser, ta andres perspektiv og tilpasse egen adferd i interaksjon med andre barn.

Det er fortsatt mye man ikke vet om kognitive vansker, noe som kan være vanskelig å håndtere både for barnet, pårørende og helsepersonell. Det er en usynlig funksjonshemning som kan være vanskelig for omgivelsene å forstå. Av denne grunn kan det være nødvendig å undersøke kognitive funksjoner systematisk og i dette arbeidet kan man få satt ord på hvilke vansker og styrker man har. Med kunnskap om tilstanden kan en ta hensyn til dette i forhold til hva man kan forvente når det gjelder for eksempel skolesituasjon og mulighetene til å etablere sosiale nettverk. Formell kartlegging av eksekutive funksjoner skjer først og fremst ved hjelp av nevropsykologiske metoder. Barn med eksekutive vansker vil ofte ha behov for tilpasset opplæring og spesiell tilrettelegging i skolen.

Hvis man opplever eksekutive vansker, er det viktig finne strategier eller kompenserende teknikker som hjelper en til å håndtere hverdagen. Hvilke strategier som er egnet, varierer fra barn til barn, og er avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om å lære seg nye rutiner som hjelper på hukommelsen, føre dags- og ukeplan, dele opp arbeidsoppgaver i mindre deler, eller nedskrevne sjekklister for å kunne utføre daglige aktiviteter.

For flere råd i hverdagen se God praksis eller følger og råd etter en hjerneskade.

Takk til Jan Stubberud, nevropsykolog og doktorgradsstipendiat