NAV og HELFO

NAV kan gi økonomiske ytelser ved barns sykdom i form av omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, grunnstønad og hjelpestønad. NAV Hjelpemiddelsentral innvilger støtte til hjelpemidler i hjem, barnehage, skole og fritid.

Formålet med de økonomiske ytelsene er å kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom og barns funksjonshemning.

Familier med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn kan ha behov for flere tjenester fra NAV.

Omsorgspenger

Hvis du må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn og pleie når barnet er sykt har du rett på omsorgspenger. Dette gjelder frem til barnet er 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år.

Du kan få omsorgspenger i 10 dager per kalenderår og 15 dager hvis du har omsorgen for mer enn to barn. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, kan du i tillegg få ti ekstra stønadsdager. Den utvidede retten må NAV godkjenne. Når en er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å utbetale omsorgspenger. Dersom en har fått utvidet rett til omsorgspenger kan arbeidsgiver søke om refusjon for ekstra antall dager.

Arbeidstakere får utbetalt 100 pst og selvstendig næringsdrivende får utbetalt 65 pst fra første dag.

Pleiepenger

Foreldre eller andre pårørende kan få pleiepenger hvis hensynet til barnet tilsier det.

En kan ha rett til pleiepenger når en har omsorg for barn under 12 år, 18 år hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller blitt behandlet poliklinisk i sykehus.

Pleiepenger blir som hovedregel utbetalt fra åttende dag. Hvis barnet er livstruende skadd eller har en svært alvorlig sykdom, kan en ha rett på pleiepenger fra første dag. I disse tilfellene kan også foreldrene har rett på pleiepenger samtidig. Pleiepengene kan graderes ned til 50 pst.

Det kan også ytes pleiepenger etter at barnet er utskrevet fra sykehus. Her er vilkåret også at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie av en av foreldrene og ikke an være på skolen/i barnehagen på grunn av sykdom eller behandling.

Lengden på ytelsen avhenger av hvor lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Hovedregelen her er at det ikke skal utbetales pleiepenger ved varig pleiebehov. Unntaket her er om sykdommen/skaden forverrer seg eller en går inn i en ustabil fase.

Arbeidstakere får utbetalt 100 pst og selvstendig næringsdrivende får utbetalt 65 pst fra åttende dag.

Opplæringspenger

En kan få opplæringspenger dersom en må delta på kurs eller annen oppfølging ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Vilkår for opplæringen er at det må skje ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det kan også ytes opplæringspenger når kurset holdes utenfor helseinstitusjonen, under forutsetning at kurset eller opplæring helt ut skjer i helseinstitusjonens regi.

Ved behov kan begge foreldrene motta opplæringspenger samtidig.

Det ytes ikke opplæringspenger fra NAV under deltagelse i foreldrekurs som arrangeres utenfor helseinstitusjon, eks av brukerorganisasjoner e.l

Grunnstønad

En kan ha rett til grunnstønad dersom en har nødvendige merutgifter/ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, lyte eller skade. Merutgifter/ekstrautgifter vil si utgifter som friske personer ikke har. Denne stønaden gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er tilbakevendende.

Grunnstønad kan gis til:

• drift av bil
• transport
• førerhund
• bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
• fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdietten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
• hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
• slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønaden gis etter seks satser som fastsettes av Stortinget og den reguleres vanligvis hvert år. Ekstrautgiftene/ merutgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1. Grunnstønaden er skattefri.

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for privat tilsyn og pleie, utover det som er rimelig å forvente av en nær pårørende. Med dette menes at evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt, og når det er behov for hjelp til personlig stell/ hygiene og i spisesituasjoner. Hjelpebehovet må være så stort at dersom en skal bruke betalt hjelp, vil årlige utgifter minst svare til sats 1 hjelpestønad/tilsyn og pleie. Barn under 18 år med særlig stort pleie-/ tilsynsbehov, kan ha rett til forhøyet hjelpestønad. Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

• hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
• hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden.

Hjelpestønaden er skattefri.

Egenandeler

Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandeler for helsetjenester under egenandelstak 1. Dette er lege, psykolog, poliklinikk, legemidler, reise og utstyr på blå resept. Ved behandling hos psykolog er barn og ungdom under 18 år også fritatt fra å betale egenandel.

For flere generelle ordninger under NAV og HELFO, se Personskadeforbundet LTNs rettighetssider