Ervervet hjerneskade hos barn
En hjerneskade kan være medfødt eller ervervet (hjernen blir skadet etter først å ha hatt normal utvikling frem til skaden). En skade som oppstår under svangerskap eller fødsel er en medfødt skade.
Etter en ulykke snakker man ofte om traumer, og da mener man et fysisk traume. Det betyr at det er noe utenfor kroppen som påfører den en skade.En hjerneskade er et resultat av en hodeskade, men en hodeskade trenger ikke medføre hjerneskade. Skaden kan være konsentrert på ett sted i hjernen og gi spesifikke utfall, eller den kan være spredd som mange små skader. Da er resultatet ofte generell reduksjon av en eller flere funksjoner, og det er vanskeligere å avgjøre om det foreligger en skade eller ikke. Hjerneslag er hjerneskader som oppstår etter hjerneblødninger eller når blodårer blir innsnevret eller tetter seg helt.
Enkelte faktorer øker risikoen for hjerneskader når kroppen blir utsatt for et traume:
- Tidligere skader eller annen hjernesykdom
- Brudd på hodeskallen
- Antikoagulasjonsbehandling, eller blodfortynnende som det kalles
- Andre skader samtidig i f eks lunge eller mage
Etter at traumet har skjedd, kan enkelte forhold forverre skaden:
- Dårlig pust
- Dårlig blodsirkulasjon
- Infeksjon og feber
- Hjerneødem, noe som betyr for mye væske i hjernen
- Høyt trykk i hodeskallen.
Ervervet hjerneskade hos barn skyldes som oftest et fysisk traume, eks. trafikkulykker, fallulykker eller ulykke i forbindelse med sport og fritid. Hos et barn er det sjelden en ser hjerneblødning eller blodpropper i hjernen. I den grad det forekommer skyldes det gjerne medfødte misdannelser i blodårene i hjernen.
En ervervet hjerneskade kan være vanskeligere å oppdage hos et barn enn hos en voksen. Dette er fordi den voksne hjernen er ferdigutviklet og man kan raskt se hvilke ferdigheter og funksjoner som er skadet. Hos barnet rammes en hjerne som fremdeles er i utvikling. Man kan se følgevirkninger straks etter ulykken, mens andre først oppdages på et senere utviklingstrinn.
Vi klassifiserer hjerneskader som milde, moderate eller alvorlige.
Med takk til Prof. emeritus Helge Nordal, nevrologisk avd., Oslo universitetssykehus Ullevål
